Våknet som vanlig opp til "norsk" tid. Det vil si Katharina og jeg satt med kaffen ved svømmebassenget kl. 0700. Da kommer det fra min kjære: "Lasse - skal vi ikke dra ned og se på de kameraene igjen? Det står jo en Cadilac i garasjen og jeg tror den går litt fortere enn i går." Ok tenkte jeg, ble vi ikke arrestert i går så kan vi jaggu meg fly ned til Melbourne i dag også. Og det gjorde vi. Så nå er vi lykkelige eiere av et nytt kamera. (Sorry Charlotte - det ble ikke GoPro - de hadde det ikke hverken i butikken eller på lager). PS. Cadilacen gjorde faktisk over 200 km i timen (Katharina sliter med forskjellen på miles og km/t)
Hentet lunsj på SubWay på vei hjem, er det muuuuulig å få så mange valg på hva du skal ha? Dro hjem happy begge to med hver vår fotlange sub (str. 48) og hadde bare fått med oss halvparten av det du egentlig kan putte på dem. Og Katharina var den lykkelige eier av to poser snacks - endelig litt snop.
Vel hjemme hev vi i oss maten før vi måtte ut igjen - Robyn skulle ha eksamen og "dumpet" oss på en bar i nærheten av skolen. (Er det mulig med så mange TV'er på en bar? Til og med på do var det flatskjerm. Jeg har opplevd mye rart på do fra vi dro til nå). Det hun hadde glemte å fortelle oss og resten av verden var at vi skulle på middag hos moren hennes. Francis mente at maten var overkokt med miiiiiiiinst 7 timer, men egentlig var det bare 1 og den smakte fortreffelig. Det ble en veldig koselig kveld og Robyn besto prøven :)
Bill og jeg måtte forandre koden på garasjeporten fordi Francis har en "stalker", han sitter i rullestol og kan ikke gjøre noen ting.
Etter middag og en fantastisk kveld på terrassen hos Francis gikk vi og la oss lykkelige begge to vel vitende om at morgendagen ville bringe småbarn og hagejobb :) Det vi ikke visste var at sengen vi skulle ligge i aldri hadde blitt skrudd sammen ordentlig. Det var mer lyd i den enn i den gamle hurtigruta fra Båtsfjord til Kirkenes. Og batteriene til klokka ligger bak kommoden, Francis. Sorry...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar