Etter en laaaaaang og slitsom reise skulle vi endelig få oss en røyk på Gardermoen. Kjappeste røyken vi har hatt noen gang ..... uff så kaldt - det holdt med to trekk etter 9 timer uten røyk!!!
Når vi endelig kom til Rykkinn var det faktisk litt (les pittelitt) godt å være hjemme igjen - selvom det var kaldt. Hverdagen traff Lasse i ansiktet med et smell allerede fredag.
Fordi vi begynner å bli gamle og kortidsminnet skranter, skriver vi nå blogg for å huske alle våre opplevelser til lands og til vanns ;)
torsdag 24. februar 2011
tirsdag 22. februar 2011
Siste dag - og for en dag ;)
Av Lasse og Katharina
På terrassen 0800 - litt senere enn vanlig, nå begynner virkelig temperaturen å nærme seg Florida-vær - 28 grader. Drakk kaffe og oppdaterte bloggen - før vi skulle møte Ted og Roxy på Smokey Bones i Melbourne. Siste oppgave som egentlig gjensto var å få tak i 501 til Lasse. Ted og Robyn jobbet litt mens vi dro gjennom hele kjøpesenteret (storsenteret X 4) på jakt etter jeans - og for et tempo!!!! Lasse måtte jo tisse......
Hjem utpå natten for å pakke og gjøre oss klare for hjemreise :(

Vel tilbake på Smokey Bones - en øl til og så bar det videre.... på jakt etter et sted langs elven Ted ikke er nektet på. Ikke store utvalget - så vi endte først på et sted som helt Conch.....et eller annet. Et heller veldig dårlig sted... så derfra forsvant fort og da sto bare River Rocks igjen som eneste mulighet. Men der liker vi oss :) Fytte rakker'n så mange steder Ted er nektet inngang. John kom innom en stund og det var veldig hyggelig :)
![]() |
Ser han litt sliten ut???? |
Videre gikk turen for Robyn, Ted og Roxy direkte til Carrabas mens Lasse var snill gutt og ble med meg på Ron Jon's for å handle litt til. Da vi kom til Carrabas var de andre godt igang med å forstyrre medgjester og gi kelneren en latter for livet - eneste grunnen til at vi ikke ble kastet ut, selvom det haglet med gafler og kniver....hihi. Maten var som vanlig helt topp - og vi kunne ikke funnet en bedre servitør :D
Under kaffen var det et eller annet klokt hode som kom opp med ideen at Ted og Lasse skulle synge karaoke - juhu!!!! Dermed bar det til Thirsty Bones - like ved huset til Robyn og Bill så herfra kunne vi gå hjem og Katharina kunne til slutt også ta et "lite" shot. Vel - vet at alt er stort i USA - men dog..... kjøkkenglass?????? En kjempemorsom kveld :) hvor vi hele tiden gjorde så godt vi kunne for å holde tanken på snø, is og -14 grader borte.
mandag 21. februar 2011
Airboat, alligatorpenis og strandliv
Bare to dager igjen og på tide å begynne å tenke på hva vi MÅ gjøre før vi drar hjem. Airboat er definitivt en av dem. Robyn kjørte oss til Lone Cabbage hvor også Phil kom slik at de kunne jobbe litt mens vi lekte med alligatorene. Masse dyreliv og en kjempefin tur.....
Mens vi satt der og slappet av kom det en kar opp trapppa med en kjempestor tann
rundt halsen. Han la merke til at vi beundret størrelsen og ville fortelle. Begynte å dra opp buksebenet og Lasse heiv seg etter kameraet.... så for seg skikkelige arr etter den fighten med en alligator.... Men der var et pittelite arr...... etter gressklipperen. Men vondt hadde det gjort....
Etterpå var det hjem og spise middag og så dro Lasse og jeg på Ron Jons for å shoppe. Verdens største surfeshop :) Der kunne jeg like meg. Handlet masse både på Ron Jons og butikke ved siden av - en nesten like stor surfeshop. Disse butikkene er åpne 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Så var det natten og bare en dag igjen :(
Vel tilbake ved brygga, var det tid for å shoppe litt. Smykker med alligatortann. Kjøpte et til hver av jentene
og tenkte at mor må jo ha et
også, med litt større tann. Stolt tok jeg det på meg, og viste det frem til de andre..... da ble det mye latter. Det var visst kun jeg som syntes det så ut som en tann - alle andre som har sett smykket har kun sett en alligatorpenis.... Blir nok ikke så ofte brukt det smykket nei....
Mens vi satt der og slappet av kom det en kar opp trapppa med en kjempestor tann
rundt halsen. Han la merke til at vi beundret størrelsen og ville fortelle. Begynte å dra opp buksebenet og Lasse heiv seg etter kameraet.... så for seg skikkelige arr etter den fighten med en alligator.... Men der var et pittelite arr...... etter gressklipperen. Men vondt hadde det gjort....
Neste destinasjon var Cocoa Beach - med en liten pit stop selvsagt -
et ganske kjipt sted egentlig - flott beliggenhet ved elven -
Så var vi endelig på stranden.... Presidents Day, fridag og massevis av folk. Synd vi ikke hadde med badetøy, for vannet var ikke så værst det. Men vasse kunne vi.
Etterpå var det hjem og spise middag og så dro Lasse og jeg på Ron Jons for å shoppe. Verdens største surfeshop :) Der kunne jeg like meg. Handlet masse både på Ron Jons og butikke ved siden av - en nesten like stor surfeshop. Disse butikkene er åpne 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Så var det natten og bare en dag igjen :(
Søndag - rolig dag, familiedag
Søndag ble en rolig og deilig dag. For første gang sov vi faktisk "lenge", og satt bare ved huset og slappet av. På ettermiddagen kom Frances, Robert, Erin, William og Jamie til middag. Kjempehyggelig ettermiddag og fantastisk mat :)
English:
Sunday was a nice and quiet day. For the first time we actually slept "late", and just sat at the house relaxing. In the afternoon Frances, Erin, Robert, William and Jamie came to dinner. A very nice afternoon and great food :)
lørdag 19. februar 2011
Lørdag, strålende sol og en fantastisk dag :))))
Av Lasse og Katharina
På veien plukket Robyn og Lasse opp John og Tim og Paul møtte oss i havna. Tre fantastiske mennesker og Paul har verdens kuuuleste lille bil.
Vel fremme i havna startet motor nr. 1 og til slutt motor nr. 2 og vi tuslet fredelig utover for en god dag på sjøen. Lasse var i sitt ess. Ute av havneområdet satte Bill opp farten..... en bitte liten stund, før aarmen gikk og motor nr. 2 ikke var med.....
Det ble en rolig tur i Alexandra-tempo - hadde virkelig ikke noe imot det vi - og vi fikk sett både delfiner og masse pelikaner og mye annet. Vel tilbake i marinaen kom Bill og Robyn til den konklusjonen at dette ikke var båten å kjøpe tilbake selv om prisen hadde halvert seg på 3 år. I marinaen møtte vi Debora, Paul's kone og turen gikk til en restaurant som het Grills. Vel fremme kom Deb tuslende med ett litt fårete smil, hun hadde låst bilen med nøklene i tenningslåsen, hehe. Ingen fare, Robyn hadde flusst med kleshengere lagd av ståltråd i bagasjerommet på sin bil så det tok bare 2 min. før nøklene var i vesken hennes igjen.

Robyn gikk for å bestille pizza til å ta med hjem.... Vel hun ble overbevist av noen menn som satt der at hun måtte ha en stooooor pizza med to menn hjemme. Og den var stooooooooooor. Ikke langt unna at vi måtte binde den fast på taket. Bills kommentar om boksen var: "We can put the mattress inside that one".
Kveld..... natti natti :)
fredag 18. februar 2011
Hagejobbebarnevaktdag og barhopping
Av Lasse og Katharina
Våknet til en ny vakker dag. For en gangs skyld var det Lasse som verket etter å komme ut av senga (kan det ha noe med at hver gang han beveget seg hørte det ut som vekkerklokken?)
Satt oss ut på terrassen og Frances kom med kaffe og nypresset juice (fra ordentlige appelsiner). Katharina var litt misunnelig (tåler ikke appelsiner). Inn kom Erin og guttene, Jamie og William. William skulle videre på skolen, mens Jamie skulle holde oss med selskap :) Vi hadde en liten jobb og gjøre i hagen til Frances så vi nøt kaffen vår og Lasse snek seg til en øl. Det var før vi visste at Frances hadde dratt og vi satt igjen med en unge som var litt lei seg og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Da kom morsinstinktet til Katharina til sin rett. Hun ble ikke kvitt ungen resten av dagen.
Frances kom tilbake og romsterte på kjøkkenet med noe vi trodde var lunsj men snart fant vi ut at hun hadde planlagt middag for oss og overnatting til ny dag. Hmmmm..... Lasse hev seg på telefonen til Robyn: "Hjelp, redd oss......" Ny plan: "Si at vi skal møte den personen du hater mest i livet ditt..." Det virket, Robyn hentet oss kl. 1500 og hun fikk all skylda.
Så var det barhopping :D Møtte "Peanøtt-Ted" på JD's i Rockledge, og John - superkule gutter. Dro videre derfra til Anthony's. PS Ted har en dritkul bil :)
Anthonys er en vanvittig kul bar som blir kalt DoubleWide fordi den er lagd av to campingvogner. Dette er Helene's favorittbar. Lasse satt og filmet men fikk etterpå beskjed om å ikke legge den ut på nettet fordi en av gjestene var ute på prøvetid og hadde IKKE lov å befinne seg der.
Dette er IKKE vedkommende gjest - dette er Anthony. Her trivdes vi veldig godt - Katharina tok til og med en CherryShot slik shots skal tas (det har aaaaaaldri skjedd før).
Videre dro vi til Katanna (eller noe der omkring). Der møtte vi Bill og Lasse fikk hilst på Mo ;) Her spiste vi litt (og godt drikke for den som ville ;) - ville du Lasse?
Neste stopp var LousBlues. LousBlues er en helt rå bar. Rett på stranden i Satelite Beach. Der møter du alt fra de råeste Harley-gutta til bestemor med stokk. Vi fikk et fint bord med utsikt over sjøen og fantastisk måneskinn. Etter at vi hadde fått drikkene våre og sett igjennom menyen sa Bill at vi måtte prøve de råeste vingene som fantes i Florida. Når vi tenker vinger, tenker vi kyllingvinger. Bittesmå greier. Men dette var kalkunvinger og de var diiiiiigre. Og litt hotte. Katharina ble aldri seg selv igjen den kvelden.... Etter en stund måtte Bill dra og jeg ble igjen med to vakre jenter, nå var det tid for litt musikk. Jeg prøvde å filme men dusten som var manager for et lokalt band, trodde det var Rolling Stones på scenen så jeg måtte skru av kameraet for det var ikke lov å filmen, bare ta bilder.... UHU. Men lite visste dusten at fotoapparatet vårt også kan ta film, så mens hans glad og fornøyd så på noe han trodde var to turister som tok bilder av bandet hans sto Katharina og filmet hele tiden.
Alt i alt en supervellykket kveld og Katharina fikk seg en sinnsykt sexy singlet (som hun mener hun aaaaaldri kommer til å bruke).
Alle planer er klare for en suuuuuuper dag i morgen :)
Våknet til en ny vakker dag. For en gangs skyld var det Lasse som verket etter å komme ut av senga (kan det ha noe med at hver gang han beveget seg hørte det ut som vekkerklokken?)
Satt oss ut på terrassen og Frances kom med kaffe og nypresset juice (fra ordentlige appelsiner). Katharina var litt misunnelig (tåler ikke appelsiner). Inn kom Erin og guttene, Jamie og William. William skulle videre på skolen, mens Jamie skulle holde oss med selskap :) Vi hadde en liten jobb og gjøre i hagen til Frances så vi nøt kaffen vår og Lasse snek seg til en øl. Det var før vi visste at Frances hadde dratt og vi satt igjen med en unge som var litt lei seg og vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Da kom morsinstinktet til Katharina til sin rett. Hun ble ikke kvitt ungen resten av dagen.
Frances kom tilbake og romsterte på kjøkkenet med noe vi trodde var lunsj men snart fant vi ut at hun hadde planlagt middag for oss og overnatting til ny dag. Hmmmm..... Lasse hev seg på telefonen til Robyn: "Hjelp, redd oss......" Ny plan: "Si at vi skal møte den personen du hater mest i livet ditt..." Det virket, Robyn hentet oss kl. 1500 og hun fikk all skylda.
Så var det barhopping :D Møtte "Peanøtt-Ted" på JD's i Rockledge, og John - superkule gutter. Dro videre derfra til Anthony's. PS Ted har en dritkul bil :)
Anthonys er en vanvittig kul bar som blir kalt DoubleWide fordi den er lagd av to campingvogner. Dette er Helene's favorittbar. Lasse satt og filmet men fikk etterpå beskjed om å ikke legge den ut på nettet fordi en av gjestene var ute på prøvetid og hadde IKKE lov å befinne seg der.
Dette er IKKE vedkommende gjest - dette er Anthony. Her trivdes vi veldig godt - Katharina tok til og med en CherryShot slik shots skal tas (det har aaaaaaldri skjedd før).
Videre dro vi til Katanna (eller noe der omkring). Der møtte vi Bill og Lasse fikk hilst på Mo ;) Her spiste vi litt (og godt drikke for den som ville ;) - ville du Lasse?
Neste stopp var LousBlues. LousBlues er en helt rå bar. Rett på stranden i Satelite Beach. Der møter du alt fra de råeste Harley-gutta til bestemor med stokk. Vi fikk et fint bord med utsikt over sjøen og fantastisk måneskinn. Etter at vi hadde fått drikkene våre og sett igjennom menyen sa Bill at vi måtte prøve de råeste vingene som fantes i Florida. Når vi tenker vinger, tenker vi kyllingvinger. Bittesmå greier. Men dette var kalkunvinger og de var diiiiiigre. Og litt hotte. Katharina ble aldri seg selv igjen den kvelden.... Etter en stund måtte Bill dra og jeg ble igjen med to vakre jenter, nå var det tid for litt musikk. Jeg prøvde å filme men dusten som var manager for et lokalt band, trodde det var Rolling Stones på scenen så jeg måtte skru av kameraet for det var ikke lov å filmen, bare ta bilder.... UHU. Men lite visste dusten at fotoapparatet vårt også kan ta film, så mens hans glad og fornøyd så på noe han trodde var to turister som tok bilder av bandet hans sto Katharina og filmet hele tiden.
Alt i alt en supervellykket kveld og Katharina fikk seg en sinnsykt sexy singlet (som hun mener hun aaaaaldri kommer til å bruke).
Alle planer er klare for en suuuuuuper dag i morgen :)
torsdag 17. februar 2011
Ny dag - nye muligheter
Av Lasse og Katharina
Våknet som vanlig opp til "norsk" tid. Det vil si Katharina og jeg satt med kaffen ved svømmebassenget kl. 0700. Da kommer det fra min kjære: "Lasse - skal vi ikke dra ned og se på de kameraene igjen? Det står jo en Cadilac i garasjen og jeg tror den går litt fortere enn i går." Ok tenkte jeg, ble vi ikke arrestert i går så kan vi jaggu meg fly ned til Melbourne i dag også. Og det gjorde vi. Så nå er vi lykkelige eiere av et nytt kamera. (Sorry Charlotte - det ble ikke GoPro - de hadde det ikke hverken i butikken eller på lager). PS. Cadilacen gjorde faktisk over 200 km i timen (Katharina sliter med forskjellen på miles og km/t)
Hentet lunsj på SubWay på vei hjem, er det muuuuulig å få så mange valg på hva du skal ha? Dro hjem happy begge to med hver vår fotlange sub (str. 48) og hadde bare fått med oss halvparten av det du egentlig kan putte på dem. Og Katharina var den lykkelige eier av to poser snacks - endelig litt snop.
Vel hjemme hev vi i oss maten før vi måtte ut igjen - Robyn skulle ha eksamen og "dumpet" oss på en bar i nærheten av skolen. (Er det mulig med så mange TV'er på en bar? Til og med på do var det flatskjerm. Jeg har opplevd mye rart på do fra vi dro til nå). Det hun hadde glemte å fortelle oss og resten av verden var at vi skulle på middag hos moren hennes. Francis mente at maten var overkokt med miiiiiiiinst 7 timer, men egentlig var det bare 1 og den smakte fortreffelig. Det ble en veldig koselig kveld og Robyn besto prøven :)
Bill og jeg måtte forandre koden på garasjeporten fordi Francis har en "stalker", han sitter i rullestol og kan ikke gjøre noen ting.
Etter middag og en fantastisk kveld på terrassen hos Francis gikk vi og la oss lykkelige begge to vel vitende om at morgendagen ville bringe småbarn og hagejobb :) Det vi ikke visste var at sengen vi skulle ligge i aldri hadde blitt skrudd sammen ordentlig. Det var mer lyd i den enn i den gamle hurtigruta fra Båtsfjord til Kirkenes. Og batteriene til klokka ligger bak kommoden, Francis. Sorry...
Våknet som vanlig opp til "norsk" tid. Det vil si Katharina og jeg satt med kaffen ved svømmebassenget kl. 0700. Da kommer det fra min kjære: "Lasse - skal vi ikke dra ned og se på de kameraene igjen? Det står jo en Cadilac i garasjen og jeg tror den går litt fortere enn i går." Ok tenkte jeg, ble vi ikke arrestert i går så kan vi jaggu meg fly ned til Melbourne i dag også. Og det gjorde vi. Så nå er vi lykkelige eiere av et nytt kamera. (Sorry Charlotte - det ble ikke GoPro - de hadde det ikke hverken i butikken eller på lager). PS. Cadilacen gjorde faktisk over 200 km i timen (Katharina sliter med forskjellen på miles og km/t)
Hentet lunsj på SubWay på vei hjem, er det muuuuulig å få så mange valg på hva du skal ha? Dro hjem happy begge to med hver vår fotlange sub (str. 48) og hadde bare fått med oss halvparten av det du egentlig kan putte på dem. Og Katharina var den lykkelige eier av to poser snacks - endelig litt snop.
Vel hjemme hev vi i oss maten før vi måtte ut igjen - Robyn skulle ha eksamen og "dumpet" oss på en bar i nærheten av skolen. (Er det mulig med så mange TV'er på en bar? Til og med på do var det flatskjerm. Jeg har opplevd mye rart på do fra vi dro til nå). Det hun hadde glemte å fortelle oss og resten av verden var at vi skulle på middag hos moren hennes. Francis mente at maten var overkokt med miiiiiiiinst 7 timer, men egentlig var det bare 1 og den smakte fortreffelig. Det ble en veldig koselig kveld og Robyn besto prøven :)
Bill og jeg måtte forandre koden på garasjeporten fordi Francis har en "stalker", han sitter i rullestol og kan ikke gjøre noen ting.
Etter middag og en fantastisk kveld på terrassen hos Francis gikk vi og la oss lykkelige begge to vel vitende om at morgendagen ville bringe småbarn og hagejobb :) Det vi ikke visste var at sengen vi skulle ligge i aldri hadde blitt skrudd sammen ordentlig. Det var mer lyd i den enn i den gamle hurtigruta fra Båtsfjord til Kirkenes. Og batteriene til klokka ligger bak kommoden, Francis. Sorry...
onsdag 16. februar 2011
Lat dag
Av Lasse
Våknet tidlig som vanlig, Katharina var litt på hugget for å kjøre til Melbourne og se på ett kamera så vi fikk låne Caddilaken av Robyn, fyttikatta så mye mer hestekrefter enn den gamle slitne Passaten!!! Dama fikk dreisen på kjøringa men ble litt skremt når hun spurte om 100 miles var det samme som 100 km i timen!! (er 160km/t) Kom oss vel fram til Melbourne og tittet på noe som heter "GO PRO" men Fridays virket bedre, gode burgere:-) Innom JCPennys og kjøpte noen kule T-skjorter, Katharina mente at jeg hadde nok av de grå og svarte. Etter det bar det mot Merrit Island igjen og madamen klarte jaggu meg å få Caddilakken opp i 120:-))
Våknet tidlig som vanlig, Katharina var litt på hugget for å kjøre til Melbourne og se på ett kamera så vi fikk låne Caddilaken av Robyn, fyttikatta så mye mer hestekrefter enn den gamle slitne Passaten!!! Dama fikk dreisen på kjøringa men ble litt skremt når hun spurte om 100 miles var det samme som 100 km i timen!! (er 160km/t) Kom oss vel fram til Melbourne og tittet på noe som heter "GO PRO" men Fridays virket bedre, gode burgere:-) Innom JCPennys og kjøpte noen kule T-skjorter, Katharina mente at jeg hadde nok av de grå og svarte. Etter det bar det mot Merrit Island igjen og madamen klarte jaggu meg å få Caddilakken opp i 120:-))
tirsdag 15. februar 2011
Og spennende ble det :)
OK jeg ble advart mot Ted - "han er mye".... og de hadde helt rett. Han er mye - plutselig virket Lasse som en meget rolig og avbalansert fyr. Men han var absolutt en likandes fyr :)
Robyn tok oss til River Rocks hvor vi møtte Ted og Roxanne. Der ble vi sittende resten av kvelden. Robyn dro hjem for å feire Valentines-day med Bill mens vi hadde en kjempemorsom kveld med Ted og Roxanne.
Lasse kastet klokken sin på sjøen som Valentines-presang til meg (en fin gest, men noe jeg ikke skulle ønsket meg - klokka var mye dyrere enn jeg trodde) og jeg fant ut at Mojitos'ene i USA inneholder langt mer "aktive virkestoffer" enn i Paris. Enden på visa var Roxanne kjørte hos til et motel i nærheten hvor vi sjekket inn for natten.
Det var en hyggelig natt men da vi våknet i dag kom vi på at vi ikke hadde telefon og ikke hadde noen anelse om hvordan vi skulle komme oss hjem. Jaja - first thing first - frokost på Lily's - definitivt et bra sted å spise frokost.
Der fikk vi instrukser om hvordan vi skulle komme oss hjem med buss og gikk over og sjekket busstidene. 20 min. til bussen skulle gå - da rekker vi en kopp kaffe til. På vei inn igjen på Lily's er det en bil som tuter - og der sitter Robyn og vinker. Hun hadde oppsporet oss og kommet med bilen til oss så vi kunne komme oss hjem. Fantastisk !!!!
OK så nå skulle jeg kjøre en annens bil i USA.....hm, ikke lenge siden jeg nektet kjøre andre biler enn min egen og ikke ville kjøre på fremmede steder.....litt av hvert man skal lære seg i tilårskommen alder..... men hjem kom vi...."god I'm good" ;)
Robyn tok oss til River Rocks hvor vi møtte Ted og Roxanne. Der ble vi sittende resten av kvelden. Robyn dro hjem for å feire Valentines-day med Bill mens vi hadde en kjempemorsom kveld med Ted og Roxanne.
Lasse kastet klokken sin på sjøen som Valentines-presang til meg (en fin gest, men noe jeg ikke skulle ønsket meg - klokka var mye dyrere enn jeg trodde) og jeg fant ut at Mojitos'ene i USA inneholder langt mer "aktive virkestoffer" enn i Paris. Enden på visa var Roxanne kjørte hos til et motel i nærheten hvor vi sjekket inn for natten.
Det var en hyggelig natt men da vi våknet i dag kom vi på at vi ikke hadde telefon og ikke hadde noen anelse om hvordan vi skulle komme oss hjem. Jaja - first thing first - frokost på Lily's - definitivt et bra sted å spise frokost.


Noen timer med soling og ro ved bassengkanten. Lasse badet til og med i dag :)
Robyn kom hjem med en venn, Phil og vi satt og skravlet og nøt det fantastiske været.
På kvelden tok vi Robyn, Bill og Frances ut til middag på et sted som heter Carrabbas. Fantastisk mat :) og med tre retter til 5 personer for under kr. 750,- kroner kan man heller ikke klage på prisene.
mandag 14. februar 2011
Nok en nydelig dag
Stille og rolig morgen. Robyn og Bill på jobb og vi tok syklene og syklet oss en tur. Dro på Pubix (heter visst egentlig Publix, men jeg så ikke den l'en) og handlet. Endelig fikk jeg meg hårbørste, Lasse litt øl og så kjøpte vi med oss sushi til lunsj. Jada jada - jeg vet jeg har sagt jeg ikke liker sushi - men jeg lærer - flink jente!!! Alt dette balanserte Lasse på sykkelen hjemover og det var litt av en kamp. Særlig slet han med sykkelsetet som var veeeeldig nysgjerrig, er jo ikke lett å balansere en stor og tung matpose med ene hånden når du samtidig må bruke armene for å unngå å bli voldtatt av et sykkelsete. Men hjem kom vi :) Så var det soltid og lunsjtid med bassengkanten og i dag var det så varmt at et bad syntes som en veldig god idé.
Neste post på programmet er møte med Ted på en bar et eller annet sted. Det kan jo bli spennende etter hva jeg har forstått ;)
søndag 13. februar 2011
Altfor tidlig våken
Det er jo grenser for mye søvn man trenger da. Våknet kl. 04:00 og ville ha med Lasse ut og ta en røyk.... men da fikk jeg klar beskjed om at det var farlig, "det er mørkt ute - alligatorer og all verdens ville dyr". Så da var det bare å finne frem PC og bok. Etter en stund sovnet jeg og fikk et par timers søvn til. Lykkelig var jeg da jeg hørte Bill og Robyn romstere ute i stua - da kunne ikke Lasse lenger lure meg til å tro at det var farlig å stå opp.
Ut på terrassen og drikke kaffe!!!
Lasse fikk seg også en sårt tiltrengt hårklipp i dag (bra Robyn tør å si fra :)
Ut på terrassen og drikke kaffe!!!
Er ikke helt sikker på om han løfter på brillene for å se meg ordentlig eller for å kunne fortsette å leve i illusjonen ;)
Etter dette bar det avsted til brunch i Melbourne Beach, på et sted som heter - vel det visste visst ingen - men fint var det :)
Kan man bedre ha det? Fremdeles litt kjølig i luften men det er sooooool og ikke noe snø og god mat og hyggelige mennesker :)
Så et par rolige timer ved bassenget før vi dro til Frances for å spise middag. Veldig god mat (igjen).
Bra med dyreliv er det her selvom alligatoren ikke har vist seg foreløpig. I ettermiddag så vi både oter, firfisle og vaskebjørn.
Lasse fikk seg også en sårt tiltrengt hårklipp i dag (bra Robyn tør å si fra :)
lørdag 12. februar 2011
Første dag i Florida
Av LasseLus
Etter en kort biltur fra Hotellet kom vi fram til Robyn og Bill sitt hus i Merrit Island. De har ett kjempefint hus (spesiellt siden det er jeg som har lagt alle flisene og parketten der) rett ved en kanal med alskens dyreliv, fra Oter til Alligatorer. Etter å ha slept koffertene til rommet vårt var det bare å sette seg ved svømmebassenget og nyte solen fra skyfri himmel, er en grunn at Florida blir kallt "The sunshine state".
Når vi satt ved bassenget ringte telefonen min, det var en arbeidskollega som bare ville opplyse at sjefen hadde rullet rundt med krana mi, hmmmf.
Ved lunchtider bar det inn til Cocoa og en bar som heter JDs. Øl og god mat selvfølgelig, hit kom også Frances, moren til Robyn. Var godt å se henne igjen, sprek 80åring som vet å svinge seg på en bar.
Vel hjemme igjen 16.30 skulle vi bare ha oss en liten lur før middag på kvelden, vi våknet 07.00 neste dag! Litt jetlag:-)
Døgning på Hampton Inn
OK - fint hotellrom (ikke så altfor ofte vi opplever det) så her kan vi ikke sove bort de timene vi har. Desssuten er det vel smart å bare hoppe i det og prøve å jevne ut tidsforskjellen? TV og en enorm glede over endelig å være i Florida og ferdig med den lange flyturen holder oss våkne. Men jeg er suuuuulten. Lasse går ned i resepsjonen og får tak i to frosne middager som vi kan putte i mikrobølgeovnen. Godt? - Nei ikke veldig, dessuten har vi ikke bestikk så vi må måke i oss maten med en avrevet del av kaffekoppene. Til slutt havner vi på Denny's som ligger rett rundt hjørnet for en kraaaaaaftig frokost.
Nå er vi på ordentlig i statene. Her får vi mat døgnet rundt :))))
Vel tilbake på hotellet var det på tide å dusje og stelle oss for å møte vårt vertskap i ferien. Må bare innromme at det var litt skummelt. Ikke alle som reiser på ferie for å bo hos ekskona til kjærsten. Men et greit argument å ha i passkontrollen. Når hun begynte å stille spørsmål og jeg sa jeg skulle besøke ekskona til kjærsten min, bare himlet hun med øynene mot en kollega og vinket meg igjennom. Hehe.
Så satt vi der i solskinnet og ventet. Og all nervøsitet ble gjort til skamme da Robyn kom. Hun er bare et tvers igjennom kjempehyggelig menneske. Masse smil :)
Vel tilbake på hotellet var det på tide å dusje og stelle oss for å møte vårt vertskap i ferien. Må bare innromme at det var litt skummelt. Ikke alle som reiser på ferie for å bo hos ekskona til kjærsten. Men et greit argument å ha i passkontrollen. Når hun begynte å stille spørsmål og jeg sa jeg skulle besøke ekskona til kjærsten min, bare himlet hun med øynene mot en kollega og vinket meg igjennom. Hehe.
Så satt vi der i solskinnet og ventet. Og all nervøsitet ble gjort til skamme da Robyn kom. Hun er bare et tvers igjennom kjempehyggelig menneske. Masse smil :)
Laaaaaang flytur
Lufthansa: Oslo - Frankfurt :))) Lufthansa er et bra selskap. Hyggelig personale og ikke minst gratis drikke - også øl (Lasse smilte bredere og bredere).
United: Frankfurt - Washington :(((( Er det mulig å være surere på jobb enn personalet her. 9 timers flytur uten sigaretter og uten et smil å se fra personalet. Og ikke nok med det - Lasse fikk bare kjøpt en øl på hele turen. Så han smilte ikke bredere og bredere - men utrolig nok satt han der snill som et lam. Jeg mener - du kan ta fra ham røyken - men ølen spøker du ikke med. Veeeeldig flink gutt.
United: Washington - Orlando :)) Et smilende personale, men jeg tror nok at kriteriene for å bli ansatt i United er noe annerledes enn i andre flyselskap - skal ikke kommentere mer enn det.
Endelig framme i Orlando var det umulig å finne ut hvordan vi skulle ringe til hotellet så det ble taxi istedenfor shuttle fra hotellet.
Hampton Inn like ved flyplassen var et kjempefint hotell - stort flott rom og hyggelig personale. Dette kan vi jo ikke kaste bort med å sove.
United: Frankfurt - Washington :(((( Er det mulig å være surere på jobb enn personalet her. 9 timers flytur uten sigaretter og uten et smil å se fra personalet. Og ikke nok med det - Lasse fikk bare kjøpt en øl på hele turen. Så han smilte ikke bredere og bredere - men utrolig nok satt han der snill som et lam. Jeg mener - du kan ta fra ham røyken - men ølen spøker du ikke med. Veeeeldig flink gutt.
United: Washington - Orlando :)) Et smilende personale, men jeg tror nok at kriteriene for å bli ansatt i United er noe annerledes enn i andre flyselskap - skal ikke kommentere mer enn det.
Endelig framme i Orlando var det umulig å finne ut hvordan vi skulle ringe til hotellet så det ble taxi istedenfor shuttle fra hotellet.
Hampton Inn like ved flyplassen var et kjempefint hotell - stort flott rom og hyggelig personale. Dette kan vi jo ikke kaste bort med å sove.
fredag 11. februar 2011
Endelig dagen
Vekkerklokkene sto på tidlig så vi rakk å sitte å drikke kaffe å slappe av før vi slepte koffertene ut av døren, gjennom snøen og vinden til bussen. Buss til Oslo bussterminal og flytog til Gardermoen.
Skal bli deilig å forlate dette for et par uker. (Og er det noen som mistrives i jobben - så ta en titt på disse to gutta.)
Det blir noen timer å slå ihjel på Gardermoen siden vi må sjekke inn tre timer før flyet går.
Skal bli deilig å forlate dette for et par uker. (Og er det noen som mistrives i jobben - så ta en titt på disse to gutta.)
Det blir noen timer å slå ihjel på Gardermoen siden vi må sjekke inn tre timer før flyet går.
torsdag 10. februar 2011
Pakker koffertene
Vi surrer rundt og pakker koffertene og titter ut på snøværet og gleder oss til Floridas varme sol :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)