Fordi vi begynner å bli gamle og kortidsminnet skranter, skriver vi nå blogg for å huske alle våre opplevelser til lands og til vanns ;)
fredag 6. august 2010
06.08.2010: Spennende nattseilas
Våknet av Cecilie som sa til Cecilie at hun trengte Paracet ;) Senere fulgte vi henne til toget. Litt shopping: Støvsuger, sjakler og notatbok til logg. Spiste lunsj på restaurant med ganske god mat. Tilbake på kaia var det øl med et par fra Hadeland som vi hadde hjulpet å fortøye båten. Nok et artig par. Disse hadde kjøpt tre båter i løpet av 3 år – dette var den første de var ute med. De to andre lå på låven hjemme. Tilbake på Alexandra fant vi (eller var det Lasse) ut at det var på tide å dra videre. Er jo så kult med nattseilas. Gå på lykter Så vi pakket sammen og satt kursen videre sydover. Men dette skulle bli en vel spennende natt. Alt fungerte supert mellom øyene ut fra Fredrikstad. Lasse kjørte og fulgte med på sin lille – men veldig gode kartplotter – mens jeg satt med kartplotteren på PC’en og virkelig begynte å forstå dette med lykter og ting og tang Men så kom vi ut i Skagerrak og da begynte moroa. Helt mørkt, 2 m høye bølger og så forsvant så og si alt som var av lykter. Eneste vi så var en som blinket rødt og rødt skal det jo ikke være – det har jeg lært – da er det no galt som kke er riktig. Men Lasse like rolig. Så står vi der da og speider i mørket, men med lys både fra kartplotter og PC er det ikke lett å se så mye ute. Så Lasse holdt for øynene til kartplotteren for å dempe lyset men det likte den ikke gitt – den begynte å hyle og skrike og så ville den bare ikke mer. OK – der skvulpet vi rundt i 2 meters bølger i mørket, visste ikke hvor vi var, så intenting av skjær, holmer og lykter. Og plutselig føler man seg veeeeeldig liten. Men Alexandra er god – hun svikter aldri. Omsider skimtet vi et grønt og et rødt lys som blinket i det fjerne. Og når Lasse kom på at han hadde lest om noe slik - nymotens ledelys til innseiling - begynte vi å følge disse lysene. Vi fulgte dem i bortimot halvannen time før vi rundet de faktiske bøyene lysene kom fra - før det flyttet bare lysene seg etterhvert som vi kom nærmere. Vi hadde intet annet valg enn å stole blindt på disse lysene selvom vi mange ganger var nesten oppi land. Omsider kom vi inn til Strømstad og fikk lagt til kai. Da var klokken ca. 2 på natten jeg var helt utslitt. Stor påkjenning for en uerfaren båtperson som meg. Men så har vi enda en opplevelse å føye til alle våre eventyr :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar